15. august 2011 kl. 11:45 med ingen kommentarer
where does the good go
“I remember how hard it is to be young. I remember how hard it is to be rejected for the first time and so what I want you to do is close your eyes and I can see you so don’t cheat me here. Close those eyes of yours. Close them real tight. I want you to imagine the first person that broke your heart, the first person that said something shitty about you, the first person who dumped you, the first girl who changed her number because you called her sixty times in one day. The first person who didn’t know how good you were and then miss you.. Think of them and then I want you to sing at the top of your fucking lungs. Crowd: Look me in the eye and tell me you don’t find me attractive, look me in the heart and tell me you won’t go. Look me in the eye and promise no love is like our love.”
28. juni 2011 kl. 10:43 med ingen kommentarer
Det var i utlandet for meg, at jeg møtte deg. Du, ei lita jente, med øyne farget med dyp brun. Om det var fremmed land for deg vet jeg ikke, men du arbeidet. Du er vel ung at man ikke trenger to hele hender for å telle engang. Du spilte trekkspill i en grøftekant, og jeg gikk i kjole og lette etter riktig restaurant.
Jeg så på deg og tenkte at jeg burde gi deg penger. Du spilte så bra på trekkspillet ditt. Antakelig vet jeg ikke hvor godt jeg har det og hvor urettferdig verden er. Men du ga meg en smak av hvor skjevfordelt det hele er, da øynene våre fikk kontant. Blikkene våre møttes og du delte av deg selv i øynene dine. De mørke øynene dine som likevel så ut som perler. Sint, redd og altfor voksen. Du visste at jeg hadde det bedre enn deg. Du visste at verden er møkk. Og du gjorde noe med meg.
Nå angrer jeg på at du ikke fikk mye av meg. Men jeg håper også at du har det bra. Med trekkspillet ditt. Du ga meg mye. Musikk. Men også en visshet.
25. mai 2011 kl. 03:50 med ingen kommentarer
den
Og den som har en følelse av trygghet
en følelse av å være elsket
en følelse av at noen bryr seg
at man betyr noe
at man en dag skal kunne utrette noe
gjøre en forskjell
den som kan glede seg over små ting
øyeblikk
solskinn og is og musikk
smil
den er heldig,
den bør være litt takknemlig
og litt ekstra åpen for å smile til
alle rundt seg
23. mai 2011 kl. 10:02 med ingen kommentarer
Never will be
Til alle som ikke har vært på konsert med Robyn; dere har gått glipp av noe stort. Versjonen av denne sangen er blant annet helt fantastisk. For meg er Robyn et forbilde. Moderne kvinnekamp. Sårbare sanger men likevel er man sterke i sangene. Man danser uansett. Klasse kaller jeg det iallefall!
22. mai 2011 kl. 06:30 med 1 kommentar
Life is a party!
På oppfordring fra Fredrik, som jeg forøvrig møtte på brasspub i Oslo i går, så skal jeg oppdatere her! Jeg skal prøve å gjøre det litt hyppig, å komme med noen bilder og sanger og innlegg. Når jeg får vite at noen få faktisk er inne å sjekker bloggen min enda, så blir jeg såpass smigret at jeg syns det fortjener noen oppdateringer her! Så Fredrik; score!
Begynner rolig og hverdagslig med å slenge med noen bilder fra de siste månedene som har vært fantastiske. Jeg er så priveligert å ha mange gode venner og mulighet til å gjøre mye moro. Jeg har vært i Frankrike, på overraskelsesbesøk, med mine aller beste venner! Jeg har også vært russ, og selv om folk hater russ, så har det vært en koselig tid med venner og jeg har møtt mange gamle kjente! Takknemlig sjel om dagen jeg.
Viktig å vite at man har det bra å sette pris på de rundt seg som er ekte og gode venner. Deilig å smile, le, høre på musikk, danse, kose seg med brassband, fine mennesker og turer. Kall det klisje, kall det fjortiss, kall meg teit; men jeg elsker livet om dagen! Og uansett hvor kjedelig det kan være å lese om at folk har det bra; så skriver jeg om det. Og det beste hadde jo vært om smilet mitt kunne smitte over på andre! HURRA for livet! (det øverste bildet er forøvrig lånt av Cecilie)
21. februar 2011 kl. 12:12 med ingen kommentarer
Opp
Og det er noe med å ha blikket løftet opp. Det er noe med at da finnes det en mening. Da er det noe trygt. Det er noe med å huske på det trygge, uansett hvor man er i livet. Å holde blikket løftet.
Og mange skjønner kanskje ikke det. Men, det er sånn.
5. februar 2011 kl. 12:16 med 1 kommentar
And every dream you’ve cast away is coming back to find you
På 2:40 må jeg nesten lukke øynene og stoppe å puste litt for jeg syns det er helt fantastisk magisk!
Og nok en gang er jeg supertakknemlig for at jeg har musikk som løfter meg opp og oppmuntrer meg og lar meg føle meg levende. For det er faktisk ufattelig viktig å innimellom tillate seg selv å føle noe; ordentlig. Gråte skikkelig. Le så tårene renner og man får vondt i kinnene og blir støl i magen dagen etter. Være så sint at man skjelver. Være så redd at man kjenner seg helt kald og søker trøst i noens armer. Tørre å vise et spekter med farger; med følelser; med liv og menneskelighet.
Jeg heier på menneskelighet.
Og klemmer. Og smil. Og tårer.
11. november 2010 kl. 04:08 med 3 kommentarer
bildeserie; visne diamanter
I dag gikk jeg ut. I grøftekanten sto alle de visne plantene som måtte gi fra seg all sin farge og prakt for høstens kulde og vinterens snø. De grønne og gule og lilla fargene hadde forsvunnet og stilkene hadde blitt mørke brune. Noen av de hang liksom litt med hodet. Men så la jeg merke til noe nytt. Der i grøftekanten hadde de visne plantene fått en ny prakt. De var pyntet med de vakreste diamanter og solen lyste på de så hele grøfta strålte og glinset og glitret som aldri før. De visne var pyntet med diamanter. Det mørke og dystre hadde fått en ny sjans til å skinne. Og da måtte jeg faktisk smile litt. De fleste får og fortjener nemlig flere muligheter her i livet, til å vise hvem de er og at de kan skinne hvis de bare får brukt og utnyttet alt potensialet i seg. Ja, da måtte jeg smile.
(edit; bildene har jeg tatt selv, så setter pris på at du ikke stjeler de:)