Skjønner ikke at det er mulig;
men det er fakta at jeg sitter på skolen klokken 07:34 i skrivende stund og smiler over bilder på facebook av folk som har finni hverandre og folk som deler gode minner. Med litt hardcore Kanye på øra og sannheten at det er helt lyst ute allerede så må man jo få litt håp om at det snart er vår og snøen kanskje blir smeltet snart og sola kan skinne litt ordentlig igjen. Utenom det er jeg så trøtt at jeg er kvalm og har lyst til å kaste opp, sovner ikke før iallefall i tre-fire tiden i natt. Noe som er litt ukurrant når klokken står på 06:30 på ringing.

Også er det jenta eller gutten i klassen som alltid går alene, alltid sitter alene, alltid leker alene, aldri har noen å snakke med. Også er det jenta eller gutten som dreit seg ut, gjorde noe som fikk alle til å tenke “for en drittsekk” og sto igjen alene. Og grunnen til at han eller hun egentlig gjorde det, var av ren frustrasjon, fordi man savnet noen, noe, som aldri var der. Noen som aldri brydde seg. Noen som bare var kule nok til å følge mainstreamen og like deg kun når du gjorde noe kult.

Så var det de to bestevennene. De to som bussmannen hadde sett på bussen sammen siden de var så små at de så vidt rakk opp når de skulle betale. De to bestevennene som plutselig ikke var bestevenner lenger, og satt på hver sin ende av bussen nå. Med musikk i ørene. Øyne som bare flakket forbi hverandre og ikke turte å ta kontakt med hverandre, i frykt for å savne vennen sin så mye at man måtte gråte, måtte tilgi, måtte gi en klem.

Også kan man lure på hva slags vesener vi er. Som lar årevis med vennskap, årevis med minner, årevis med klemmer bare gå i vasken. Man kan lure på hvor kalde det går an å bli, og hvor lett det er å la et vennskap gå, hvor lite det betyr eller hvor lite man jobber for ting når alt kommer til alt. Men en oppfordring er nå iallefall, at du må elske og tilgi vennen din når han eller hun fortjener det minst, for da får dere fikset opp, og vennskapsbånd blir sterkere, og kanskje du blir en helt og en lifesaver. For det er faktisk sånn at når vi fortjener det minst, så trenger vi det skikkelig. Drømmer om det jeg. Folk som jobber for at du og jeg, vi som venner, alltid skal være “oss”:)

Altså, her kommer et innlegg bestående av fryktelig mye svada. Familien Karlsen blir freaks så fort OL kommer på tv’en. Har stått å hoppet i sofaen de siste dagene fordi det har vært EN del spennende løp og konkurranser! Og må si jeg syns det er moro faktisk. Ellers overgår vi oss selv i løypene om dagen også. Har vært på hele TO skiturer til nå i vinter, noe som er 50% økning. Vi pleier å ha ca. en årlig skitur! Så gratulerer til oss. Dagen i dag besto av skitur, kvelds hor farmor og farfar. Jeg drakk tre kopper te og sovnet foran peisen til farmor og farfar i en time eller to.

JØSS det var et altfor teit innlegg!

DIGGER DEG KJERSTI HAHAHA! god ferie gutta;D

Ja, da er det siste timene sammen med nederlenderne og tiden er i ferd med å renne ut. De drar fra Drammen i halv fem tiden og da er det avskjed kind of. Det er jo ikke akkurat noen planlagte møter lenger nå, så dersom vi skal ses igjen må vi dra på egenhånd. Det er litt rart å bli venn med noen i et annet land og så er det hade for alltid. Men det kan jo hende vi sees igjen. Og selv om jeg er dausliten så merker jeg at jeg kommer til  å savne det her veldig.