Også får jeg en klump i halsen når jeg ser på slett-knappen på pcen min. Den som sletter ord jeg har skrevet feil, sletter setninger jeg angrer eller ikke er fornøyd med og vil ta tilbake. Og den knappen er litt. Jeg har brukt den masse. Og man kan seriøst gjøre alle ting til dype ting. Og her jeg sitter. Sjukt takknemlig for å ha en bra familie. Og folk rundt meg som jeg er så veldig glad i. Så blir jeg litt rørt (ikke at det er noen sjeldenhet). Men jeg tenker at den slettknappen er så bra. Og burde vært overført til reality. For sorry, jeg driter meg ut, kan jeg slette det? Og så tenker jeg at jeg vil hjelpe folk. Jeg vil være slett knapp og tilgi. For det er når det ser ut til at folk fortjener minst å bli elska at de trenger det mest. Og jeg vil være glad i folk ubetinga.
Kvelden er digg. Med lillesøs siden av meg på gulvet. Som regner sammen 5+2 og lurer på om det er riktig at det blir syv. Også hører jeg på rolig musikk. Og tente stearinlys. Og her jeg sitter på stuegulvet og slapper av så blir jeg rolig. Og slapper av. Og fredlig. Og tenker at jeg heller vil tenke på alt bra enn alt dårlig. Og prøve å ta en dag av gangen. Og ikke se p åhvor mye jeg har fremover. Og tenke at gjort er gjort men jeg kan lære av det. Og tenke at man ikke alltid må ha toppresultater hvis man er sliten. Også blir jeg bare glad. Og takk til alle folk som er glad i meg. Og jeg er så glad i dere. Har fått mange klemmer i dag. Made my day. I love you. (dette var mye random. og og og)
Del dette innlegget!